Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av et par timer i slutten av september PDF
Download "Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av et par timer i slutten av september 2015."
1 Dalva nord 0 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Dalva nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Rogaland NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland 2015 Kommune: Tysvær Inventør: GGA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 0 daa Vegetasjonseksjon: Sammendrag Dalva nord ligger mellom gårdsbrukene Dalva og Øvrabø litt oppe i lia nordøst for Nedstrand i Tysvær kommune. Området ble undersøkt av Geir Gaarder, på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kalkskog i Rogaland fylke dette året. Området er svakt sørvestvendt, litt småkupert og ligger delvis langs en liten bekk. Etter Moen (1998) kan det plasseres i boreonemoral vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen består av amfibolitt, noe som kan gi grunnlag for litt rik vegetasjon, uten at det er særlig markant her. Undersøkelsesområdet er langsmalt, flere steder bare et par ti-meter bredt, og deles av en bilveg på midten. Søndre del ligger i kanten av ei tidligere myr (grøftet) og omfatter for det meste en delvis skogkledt knaus (samt noe beitemark) og en skrent videre opp mot vegen. Nordre del ligger langs en bekk som renner i stryk i nedre del og har i perioder mer rolige partier ovenfor. Dels er det en grunn liten dal, med noen små berghamre inntil. Skogen på nedsiden av vegen ligger som del av et beitemarksområde, og har preg av hagemark (skogkledt semi-naturlig eng), men uten velutviklet feltsjikt. Beitemark beites fortsatt av ungdyr og trolig også sau. Partiene med mer åpen engmark inntil virker noe gjødslet, men mye kan betegnes som sterkt endret mark med engpreg. Bl.a. ble både gul småkøllesopp (flere funn) og grå vokssopp funnet på beitemarka nærmest topp-partiet. Trærne (svartor, bjørk, rogn) er for det meste nokså ung, uten spesielle observerte kvaliteter. Langs bekken på nordsiden av vegen er det en brem med svartor, dvs preg av fattig til intermediær svartorsumpskog, av varierende bredde. Så vidt småflekker med myrskog her. Trærne er for det meste middelaldrende. Kantsoner til undersøkelsesområdet får mer overgang mot lågurtmark/svak lågurtmark, dels i uklar overgang mot høgstaudeskog. Litt hassel og bjørk i skogen. Orekjuke ble funnet på svartor langs bekken. Samtidig er nok også en del av denne nokså mye preget av tidligere tiders beite. Selv om dette har opphørt for en del år siden, så er det vanskelig å vurdere om dette bør betegnes som fastmarkskogsmark eller gjengroende semi-naturlig eng (mye er nok helst sistnevnte, men ikke alt). Det ble forgjeves lett etter krevende lav og moser på trærne og marka her, men ingen slike ble fun